Hverdagen nå

Vert litt stille de siste ukene. 
Ting skjer hele tiden, så blir så oppgitt. 

Kunne ønske det var noen oppturer. Trenger ikke være store ting eller hendelser. For eksempel en tilbakemelding om at sønnen hadde klart seg fint på skolen. 

At en av gutta hadde hatt en fin dag og strålte når de kom hjem. 

En uke uten sykdom, ja takk! 

Det er ikke mye som skal til for å glede meg om dagen. Men det skal ikke så mye til for at det blir en «vond» eller følsom dag heller. 

Man kommer inn i en vond sirkel, 
Man venter på en Mail eller telefon fra skolen daglig. 
Man forventer minst ett dårlig brev i uka. 
Man går å venter på at det skjer noe negativt fordi det skjer så ofte. 
Man går på vakt konstant. 
Man henger etter med hundre ting. 

Alle disse tankene flyr igjennom hodet. 

Helt siden den dagen Skolen sendte mailen om at de ikke klarte mer. 
Helt siden dagen hos Bup da vi fikk diagnosene servert på ett gullfat. 

Jeg trur jeg oppriktig har vert i sjokk siden den dagen. 
Jeg vet hva det betyr, men jeg har fornektet, vert i sjokk og i en kamp for hans beste siden systemet svikter. 

Det føles virkelig ut som: 

Sønnen din har fått disse diagnosene, lykke til videre! 

Diagnoser han må leve med resten av livet. Hvorfor! 
Hvordan kommer dette til å påvirke han! 
Hva skal skje med han når vi ikke er der! 
Hva skjer med drømmene hans?! 
Hva skjer med skolegangen?! 
Hva skjer med alt det sosiale! 

Når kommunen sier; 
Nei men han må jo søke om trygd når han blir 18år! 
Han er ikke mer enn 10år!!! 
Hva gjør dette med oss foreldre når barnet ditt først får en diagnose, så virker det ut som han bare er en byrde for samfunnet. 

Men hjelp får man ikke. 
Krav til kurs, samtaler og alt rundt. 

Jeg driter i om jeg har kunnskap om alt dette. 
Det er noe annet å være barnehagelærere og spesialpedagog, og være pårørende! 

Jeg trur systemet rundt barn og unge med diagnoser og hjelpebehov svikter totalt! 
Som regel er det oss foreldrene som blir sett på som problemet, men når vi foreldre kjemper for rett og galt. 

Da er det INGEN som vil lytte!! 

Glasset har rent over for lenge siden! 
Glasset står der! 
Det kommer nye dråper! 
Plopp! 
Plopp, plopp! 
Vannet renner nedover sidene. 
Vannet treffer bordet. 
Dammen på bordet blir større og større. 


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

2022

Bilde
Året med mange Berg og dalbaner.  Året med mange følelser på godt og vondt, men mest vonde.  Året diagnoser ble satt.  Året med utfordringer.  Året med avslutninger og lukkede dører. Året da nye dører ble åpnet.  Året med familien.  Året med skolegang. Året med uendelig timer for å lese seg opp, skrive, kartlegge, purre og klage.  Året da det offentlige systemet rundt svikter!  Året da deler av fremtiden ble usikker.  2023   Året har ikke vart lenge, men bydd på mange utfordringer hittil.  Veien fremover er usikker.  Det offentlige systemet fortsetter å svikte på flere måter.  Flere klager og søknader må skrives.  Mest sannsynlig blir flere diagnoser satt.  Berg og dalbane turen fortsetter  Men en ting er sikkert familien kommer før ALT!  Etter mørket kommer solen forhåpentligvis… 
Les mer

Dag 9

Bilde
Dagene kommer og går.  Hva morgen dagen bringer vil tiden vise.  Jeg vet at julekassene må tas opp på loftet igjen, men først må de nye kassene fra butikken hentes. Så vi får lagt bort vinterpynten når den tiden kommer.  I dag har dagen gått med til siste sykedag på barna, i morgen er det skole igjen. Så imorgen ringer vekkeklokka 06:00 og matpakker skal lages (noe jeg pleier å gjøre på kvelden men brødet kommer ikke før imorgen tidlig) så da er det bare å stå opp ekstra tidlig og klargjøre alt.  Eldstemann må gå til bussen allerede 07:25 for å rekke skolen som begynner 08:30. De to andre reiser som regel mellom 08:10/20 tiden, så de har litt lenger tid.  Men å få opp trøtte tennåringer kan være ett mareritt. Å kan være en kræsj med en mamma som er b menneske og kan være litt morragretten selv 😅 Da er det en fordel at mamma får stå opp litt før for å våkne litt. Og « nyte» en cappuccino kopp før turbo karusellen står opp.  Så alt som kan gjøres kvelden før...
Les mer