I dag er det 17 mai. Barnas dag! Jeg lurer på om han merker forskjellene?! Han ønsker ikke være med i toget, han vil ikke være med på lekene eller se på russetoget i år. Han trekker seg mer og mer unna andre. Hjemme smiler han, leker med søskene sine eller oss. Akkurat nå hører jeg den herlige latteren, han spiller ett ballspill med de andre gutta. Akkurat nå er han den gode gamle vi kjenner uten mange tanker og frykter. Jeg gruer meg til søndag, da venter jeg på maska. Maska han alltid får i ansiktet. Det fraværende blikket, tankene og tankene om at han er problemet og holder seg unna andre. I dag går tankene også over på at vi er «alene». Min mor hjalp til pga sykdom hos barna. Hun fikk kjørt to av de til skolen, og passet hunden. Men utenom det var vi alene. Ingen som ønsket å være med oss i år heller. De har andre liv eller planer. Er det pga meg? Barna? Mange dumme tanker i dag på slike dager....