Sivs kaos

En dag igjen til 1 desember, og nok engang går vi julen i møte med sykdom og uløste bekymringer.  I dag skulle vi vert på et viktig møte ang lillemann, men etter jeg hadde levert i barnehagen og kom hjem skalv jeg som ett uvær og hadde sår hals. Tempen viste 38,3 men heldigvis negativ Corona test.  Da ble det sofaen og dyna med valpen å fanget etter febernedsettende som ikke hjelper fult ut.   Jeg har ikke tid til dette. Det er snart en uke siden jeg låste nakken min så forje helg gikk til hvile og utsetting av julepynt. Heldigvis var jeg hos legen i går å fikk betennelsesdempende og smertestillende. Så det ble litt bedre, men nå spøker det for denne helgen også.  Krysser alt for at kroppen blir bedre til i kveld slik at jeg får gjort ferdig kalenderne til barna.  Jeg skulle ønske at vi kunne hatt en førjulstid uten bekymringer og sykdom.  I fjor hadde lillemor Corona og vi var i isolasjon frem til 18 desember, så jeg krysser a...

I familien vår er planlegging viktig!  Hverdagene må være så A4 som mulig, preget av rutiner og faste rammer.  Å være en familie på seks, og ha barn med spesielle behov er ingen lek, det krever sitt og da må ting være på plass. Er man syk eller har ett presset skjema en uke er ting vanskelig om man ikke har disse planene eller en plan B.  For min del trenger jeg og må ha kontroll på alt som skal skje for å møte hverdagen best mulig for barnas del og min.  Det tar tid å full oversikt, men her må det til.  Familiemøte: Hver søndag har vi familiemøte. Da har jeg som regel hatt lørdagen til å gå igjennom alle ukeplaner, lekser og andre aktiviteter barna har i løpet av den kommende uken. For når vi har møte glemmer de som regel viktige ting som skal skje, som f.eks svømmetimene som er annen hver uke, utedager eller turer til ulike steder!  Da er det fint at man er litt i forkant.  Planer/ukeplaner:  Vi foreldre har en felles kalender på iPhone der vi ...

Når dagene, timene, minuttene og sekundene stopper opp eller går alt for fort !!  Dagene fra alle bekymringene startet, fra undersøkelser og utredning til at noen brikker falt på plass. Så pang!    1-2-3 nye bekymringer og listen over nye problem eller tanker setter inn. Bekymringer fordi man kjenner systemet, man vet hvor sviktene og kampene kommer.  Når man vil barna sine alt godt, men man vet at man kommer til å svikte eller systemet kommer til å svikte!  Jeg blir så forbanna, trist og oppgitt på samme tid.  Det som irriterer meg mest er at barna kan få diagnoser, men vi foreldre sitter der, får beskjeden så må vi klare oss selv.  Er det rart at man sitter helt utslitt igjen. Norge har liksom ett godt helsevesen men fungerer det optimalt?!  Veien blir til mens man går, å jeg/vi har kjempet mange kamper.  Vi gir ikke opp, men noen dager er verre enn andre! Noen dager skulle jeg ønske at andre forsto!  Noen dager skulle jeg ønske at tin...