Hverdagen nå
Vert litt stille de siste ukene. Ting skjer hele tiden, så blir så oppgitt. Kunne ønske det var noen oppturer. Trenger ikke være store ting eller hendelser. For eksempel en tilbakemelding om at sønnen hadde klart seg fint på skolen. At en av gutta hadde hatt en fin dag og strålte når de kom hjem. En uke uten sykdom, ja takk! Det er ikke mye som skal til for å glede meg om dagen. Men det skal ikke så mye til for at det blir en « vond» eller følsom dag heller. Man kommer inn i en vond sirkel, Man venter på en Mail eller telefon fra skolen daglig. Man forventer minst ett dårlig brev i uka. Man går å venter på at det skjer noe negativt fordi det skjer så ofte. Man går på vakt konstant. Man henger etter med hundre ting. Alle disse tankene flyr igjennom hodet. Helt siden den dagen Skolen sendte mailen om at de ikke klarte mer. Helt siden dagen hos Bup da vi fikk diagnosene servert på ett gullfat. J...