Sivs kaos

Dagen kan plutselig snu på ett øyeblikk.  Som mor har man virkelig fått erfare dette, og spesielt når man har barn med kroniske sykdommer.  Astma barn er ingen spøk, fra en mild unnskyldig forkjølelse/influensa/virus til pustestopp!  I går skjedde det igjen. Lillemann kom inn hvit i ansiktet og klarte ikke si ferdig mamma engang før han hev etter pusten.  Du kan si den oppvaskmaskinen ble droppet fort, men rolig da man må ha ro og være rolig for hans skyld.  Rope etter T som måtte ringe legevakta, og vi som måtte finne medisiner og kald frisk luft fort.  Det ble en lang natt, med lite søvn på hele huset. Forstår ikke hvordan han klarer å eksistere uten så mye søvn, mye medisiner, lite mat men mye vann for å klare å svelge «normalt».  Så håper på noen flere timer søvn i natt.  Idag har dagen gått i sakte tempo. Lillemann og lillemor tar vert hjemme mens de to eldste og gubben har vert på skole og jobben.  Pga lite søvn har det vert en slapp da...

En uke siden jeg var inne sist!  I går var første dagen ute av senga, fy søren det sitter i fremdeles. Bare en tur på butikken var slitsomt, holdt på å svime av der inn.  I dag har Tommy tatt med seg ungene på lekeland, så jeg har fått gjort noe hjemme.  Men bare det å ta ut av oppvaskmaskinen, og sette bort alle tingene pluss ta ut av vaskemaskinen og henge opp alt var like tøft som å løpe 1000 meter.  Så det viruset jeg har sitter godt i, kroppen bruker lang tid på å komme seg. Litt glad jeg ikke skal på jobb før onsdag, ellers hadde jeg slitt.  Har ikke fått gjort mye denne uka, jeg har sovet bort nesten hele uka etter min mening. Vert våken når Tommy har fått unga på skolen og barnehagen, så har jeg sovnet igjen.  Så har jeg våknet ca en time før de kom hjem, å da måtte jeg holde meg våken til de var i seng igjen men sovnet konstant litt der og der.  Barna var overlykkelige hvis mamma orket å leke med de en time🤪 Da var det godt med Paracet, nesed...

Litt over en uke igjen til første søndagen i advent, og vi har vel aldri ligget lenger bak skjema!  I år har det vert ett hektisk år med oppfølging av barna, jobb, videre skolegang for begge oss voksne og oppfølging hjemme. Det krever sitt.  Samt at vi har jo ikke vert mye fysisk ute på butikkene, pga covid situasjonen da vi er mange i risiko sonene her hjemme. Så julegave statusen er dårlig. Brukt over 6000kr i helga på julegaver, det er dårlig planlagt😳🤒 vanligvis pleier vi å kjøpe julegaver utover hele året, så vi er ferdig med siste julegavene i november. Men nå har jeg ikke helt oversikt.  Jeg har fått kjøpt noen julegaver til barna, en til Gubben og ingenting til foreldrene våre enda. Så i år er det bare å brette opp armene med engang formen er bedre.  Akkurat nå ligger jeg med feber og forkjølelse ( forhåpentligvis ikke noe verre ). Så nå har jeg tatt en kald dusj, en Paracet og kaldt drikke så håper jeg det kikker inn snart så jeg orker å stå opp av senga....

Kan man ha det bra, når barna kunne hatt det bedre?! Når de sliter med skolen, eller sliter med å få venner?! Når guttungen kommer hjem å sier; «Noen ler av meg» «Noen plager meg»  «Jeg gikk alene i friminuttet»  «Ingen ville være sammen med meg i dag»  «Jegsa fra, men de tror ikke på meg»  « De plaget meg først, men ingen tror meg» Når dette blir hverdagen. Når det er en stor klump i magen, både hos han og meg.  Når man kjemper en kamp uten å bli hørt.  Når man føler ingen forstår han.  Når man må starte på nytt hver gang pga endringer.  Jeg føler meg maktesløs, når man bare vil barnets beste, men ingen hører!