Kan man ha det bra, når barna kunne hatt det bedre?!

Når de sliter med skolen, eller sliter med å få venner?!
Når guttungen kommer hjem å sier;
«Noen ler av meg»
«Noen plager meg»
«Jeg gikk alene i friminuttet»
«Ingen ville være sammen med meg i dag»
«Jegsa fra, men de tror ikke på meg»
« De plaget meg først, men ingen tror meg»
Når dette blir hverdagen. Når det er en stor klump i magen, både hos han og meg.
Når man kjemper en kamp uten å bli hørt.
Når man føler ingen forstår han.
Når man må starte på nytt hver gang pga endringer.
Jeg føler meg maktesløs, når man bare vil barnets beste, men ingen hører!
Kommentarer
Legg inn en kommentar