Avkobling

Av og til trenger hodet bare en utkobling, aller helst hadde det vert godt å bare gått en lang tur å fått ut masse. Men å gå på kvelden/natta når man er livredd mørket er håpløst.

Ikke hjelper det når man vet man har grevling på døra og i Hagen om natten. Naboen har jo måtte løpt fra den flere ganger. 

Men tankene på å gå en litt kjølig/sval kveld/natt å bare kjenne hjerte og pulsen - før når jeg var yngre var det verdens beste medisin. 

Var tankene for mye akkurat der og da var det løping som gjaldt. Kjenne rytmen i kroppen, presse bort alle tanker, forvirring, tristhet, frustrasjon og sinne. 

Nå er det lite som får tankene bort på den måten. Jeg kan ikke bare gå en tur pga det, jeg kan ikke vise det ovenfor barna å da kan det bli alt for sent. 

Så nå inatt ble det fargelegging i senga. 

Litt dårlig forhold å se alle streker og fargelegge slik jeg engang gjorde. Men alt er bedre enn ingenting.