Ord, tanker og følelse

Tanker og følelser.....

Av og til eller egentlig lurer jeg på hvordan verden har blitt. Under hele utdanningen min har vi hørt om at barna allerede i barnehagen skal kunne passe inn i ett skjema. 

Et skjema som liksom skal beskrive det «normale» jeg kjenner jeg blir så provosert. 

Er man over det skjema og over gjennomsnittet kan det være galt men det er jo egentlig bare bra. Men er man ett av de barna som faller under da er man dum, et problem eller noe vi må rette på. 

Jeg kjenner at det koker inni meg, jeg kjenner jeg blir sur, trist og oppriktig lei meg. 

For faller man under der så får man et stempel, et stempel som skal følge deg resten av livet! 

Kanskje disse testene gir feil svar fordi den som spør ikke spør på rett måte, mennesket er sliten eller misforstå eller bare ikke interesserer seg for den måten den oppgaven skal løses. 

For i samfunnet vårt skal barna bli ressurser før de kan gå. Er det noe feil med barnet så skal det få hjelp til å bli som alle rundt seg. For dagens trend er at alle skal være like? 

Ingen skal kunne være anderledes eller ha ulike interesser?! 

I jobben min har jeg kjempet for at disse barna som blir sett ned på skal være like mye verdt. De skal ha en god dag på skolen, i barnehagen eller på klubben. Men når det blir mer og mer personlig blir det tøft, det er tøft når man står der som mor. 

Når man som mor må sloss for barnet sitt fordi et system er tullete. Fordi man ikke har blitt hørt før det er alt for sent! 

Jeg er så lei av alt dette. 

Jeg er så lei av at noen skal bli sett ned på.

Jeg er så lei av at andre skal få stempel som dum eller anderledes fordi det ikke er slik man forventer! 

Skal man forvente ting likt av alle voksne også? 

Som regel gjør man ikke det. 

Nei man forventer og tilrettelegger som regel uten å få ett stempel. For er som barn eller som voksen, er man ikke en ressurs så passer man egentlig ikke inn?! 

Jeg er flau av hvordan menneskene har blitt og hva man pålegger og forventer av barn. Barn helt ned i barnehagealder!!! 

Jeg har ikke ord!